Da var vi kommet i hus igjen, etter en kjedelig natt og dag.. Både Jon Inge og Rune måtte da bryte løpet til slutt, men av helt andre årsaker enn det man skulle tru.

De satte ut fra Femundsvika lørdags kveld, men en times mellomrom. Handlera kjørte etter, og mot alle ods så vi Jon Inge igjen ved veipassering 1 mil etter femundsvika, i fint driv.

Vi kom oss opp på Søvollen, hvor Dan la seg til og sove. Hadde ikke blitt mange timer enda, så en time på øya hadde han helt klart fortjent. Oppatt var det ved midnatt, da vi ventet Jon Inge inn tidligs kl. 01:15 (sånn ca).. klokka ble både 1 og 2, og ingenting skjedde. Vi satt i gapahuken på Søvollen å prata bikkje med andre slitne kjørere og handlere, og klokka gikk. I 4-tida ga Marianne opp og fant køya (dvs. baksetet i bilen). Dan konstanterte at de hadde fått parkering, og vi ringte opp Harald og Sigbjørn for å få avløsning der vi satt i halvsøvne og skulte etter hodelykter fra skogen.

I 7-tida så vi plutselig ei hodelykt i det fjerne, og jaggu mei, der kom det et hundespann! Vi hoppa opp og tenkte at NÅ, NÅ kom de... men neida.. Det kom 6 alaska husky med ei lita nett ei på slep. Dan stiller opp han, snill som han er, og leda bikkjene bort til oppstallingsplass. Og selvfølgelig, når jeg står igjen der aleine, uten vest slik at jeg får passere sperringa, DA kommer Jon Inge, i fint driv sittende på stolen sin.

Etter å ha funnet plass og fora bikkjene var det inn for å fore kjøreren. 3 hamburgere og 1 pølse gikk ned på høgkant, å så kom det fram hva som har skjedd. Spora hadde rett og slett fyki igjen, og i 30 cm nysnø er det ikke lett å dra med seg spannet videre. Jon Inge hadde omsider fått de i det som så ut til å være sporet, og plukket med seg ei til som hadde fått parkering oppe på fjellet. Han hadde også stoppet flere ganger å ventet på Rune, men uten hell.

Det var gått for trått på føret til å kjøre vidre, så vi fyrte opp strømagregatet, og slengte Jon Inge i bikkjekassa. (Han har fått bikkjekasse med sengeplass i :) Like før han sovne kom det imidlertid en fremmed handler å banket på, og vekket kjører'n vår. Kjørern hans hadde fått hjerteinfarkt, og lå oppe i snøen og rista. Jon Inge og Dan iver seg opp, og får ringt ambulanse og helikopter. Jon Inge får i han en paracet så han slapper litt av i allefall. Ambulansehelikopteret kommer med en gang, og lander ved siden av bilen. Og gjennom alt dette så SOVER Marianne! Ikke engang helikopteret rett utenfor bilen våkner ho av.. Er det det som kalles sovehjerte? Det gikk heldigvis bra med kar'n, men det er synd når slikt skjer.

Borte på sjekkpunktet satt Harald og Sigbjørn å venta, de fikk vekt Dan etterhvert, og begynt å klargjøre for Jon Inge til å kjøre ut igjen. Og der plutselig i 10-tida på morran, 14 timer etter at han dro fra Femundsvika, kommer Rune inn! Han har slått leir oppe i fjellet pga dårlig vær som har tatt med seg sporet. Med 5 toåringer i spannet som aldri før har sett ei brøytestikker er det ikke bare bare å få detta til å gå framover. Det er rart dette at det ikke er spor til de bakerste kjørera i et Norgesmesterskap!!

Rune kasta inn hånkle og dro tilbake til Røros for en god dusj, kalinka og litt søvn.

I 13-tida søndag fikk vi Jon Inge ut i sporet igjen, som baktroppen. Det var ett par spann som startet før han, men han var så vidt vi vet den siste som dro ut. Vi brumma i vei til Tynset, hvor jeg og Marianne fant oss en restaurant med banansplitt :) Da er dagen redda! På telefon fortellet imidlertid Jon Inge oss at han sliter med sporet, det forsvant foran han.. Han kaver seg i vei med snø opp til låra, og leiter etter stikker, for så å trekke med seg spann og slea litt og litt oppover fjellsida. Vi ringer og styrer for å muntre han opp til å fortsette, og løper inn og ut av sekretæriatet for å få de til å kjøre opp spor opp den siste biten opp på fjellet. Der oppe skulle det visst nok være spor vidre ned mot Tynset. Svaret vi fikk fra løpsledelsen på telefon var at "man kan ikke melde seg på femundsløpet å tro det blir bare bravær". Neida, sant det, men de fleste som melder seg på femundsløpet tror da det finnes spor å kjøre etter!!

Det viste seg at scootera ble brukt til å kjøre opp sporet framfor Robert Sørlie i front. Var det derfor vi ikke fikk hjelp kanskje? Nå skal vi ikke dømme før vi har hele historien, men det høres ikke særlig bra ut.

Etter ei stund fikk jeg en telefon tilbake fra løpsledelsen, om at de kunne kjøre scooterspor til han, men da ble han diskvalifisert......... ?!?!??!?!?!??? Er det virkelig slik at baktroppen skal kjøre uten spor, mens de i front får gøøøør-ferske scooterspor??

Jon Inge sto der oppe i fjellsida og kjempet seg tappert vidre, men det er ikke mye man får gjort med dårlig rygg og snø opp til låra.

Dan ble sittende i time etter time å vri på hodet om hva vi skulle gjøre. Det var ikke langt i fra at han tok skia på beina å gikk opp for å dra dissa bikkjene over snøfonna. Og for de som kjenner Dan skal det litt til før han tar SKI på beina! Etter å ha sett litt på kart, og vær og pratet med de som hadde kjørt før han i løypa tok vi den kjedelige avgjørelsen å få han til å snu, og kjøre til Søvollen å plukke han opp. Vi ringte å kjefta litt til på løpsledelsen, og fikk sendt i vei en scooter for å lage spor ned til søvollen igjen.

Marianne B. lagde dusker (til duskedamene), Erlend tok med pils, Marianne glemte Champagnen, og Mali snek med seg videokamera og forlovelsesringen. Vi suste i vei opp til Søvollen igjen, og lokaliserte en stk scooter, og et ivrig hundespann som like gjerne kunne kjørt vidre!.. Jon Inge fant Marianne, fikk brytepilsa si, og gikk ned på kne. Og ja fikk han, og vel så det :) Det var ikke akkurat målstreken på Femund, men han kom da iallefall halveis, og bikkjene hadde klart seg fint vidre hadde de hatt spor til det.

Nå er vi vel tilbake på hytta til Røros, og vi har vært å handla øl, øl og mere øl! Og taco selvsagt.. Jon Inge sitter her å skryter allerede av at han er jo i det minste "halvrå", siden han har kjørt HALVE Femunsløpet!

Nå står banketten for tur, og så bærer det hjem igjen. Neste blir vintersamling med Norsk Siberian Huskyklubb 19-22 februar på Grimsbu. Og vi stiller selvfølgelig mannsterk opp der og :) 

We will be back!